Historien bak området Innseilingen Fredrikstad

Fredrikstad omtales ofte som plankebyen og trelast har også preget området nord på Kråkerøy gjennom mange år. Mer om dette i neste avsnitt, men først kan det være greit å ta noen ord om hvordan stedet ble til.

Ballastplassen ved Glommas utløp

Norge var et fattig land i gamle dager. Våre fremste eksportvarer var tømmer og teglstein som ble hentet ut med skip til den store verden. Import var det lite av og de fleste skipene som kom hadde derfor ballast i form av jord og annen fyllmasse, fremfor importvarer. Havnevesenet bestemte hvor ballasten skulle kastes, og etterhvert som trafikken økte i 1860-årene ble det bygget ballastskjermer mot vannet for å holde det på land. 

Sør for Huth-holmen har fra gammelt av vært et slik ballastområde og det ble av samme grunn kalt Ballastholmen. Dette var ved innseilingen til Fredrikstad og et naturlig sted å kvitte seg med dødvekten. Etterhvert som denne plassen ble tilgrunnet inngikk Havnevesenet en avtale med grunneieren på Rød om å anbringe en ballastskjerm i bukten innenfor. Med årene ble oppfylt land tatt i bruk som trelasttomter for Røds Brug som du kan lese mer om i neste avsnitt.

Sagbrukene etableres i Fredrikstad

Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860 kunne i praksis hvem som helst starte med å skjære tømmer til eksport. Dette førte til at erfarne sagbruksarbeidere tok med seg kunnskap til nye bruk forskjellige steder i landet. 

Et av disse kom på Glombo da grosserer Otto Normann i 1874 etablerte det som ble kalt Normannsaga. Fra tidligere hadde det vært tømmerlenser i området helt tilbake til 1700-tallet, men nå kom det endelig et sagbruk her. Sagbruket ble drevet i eget navn det første året, før det solgt til selskapet Røds Brug i 1875. Det var likevel Normannsaga som sagbruket ble omtalt som i lang tid. 

I 1888 gikk Røds Bruk konkurs og trelastfirmaet J.N.Jacobsen overtok virksomheten. Dette firmaet ble drevet av Julius Nicolai Jacobsen, en av Østfolds store industrigründere. Jacobsen hadde forøvrig også mye forretningsvirksomhet på Gressviksiden av elva. Sagbruket holdt det gående frem til 1918. 

Nedenfor kan vi se hvordan området så ut da Røds Brug var i full drift. Motivene er fra ulike vinkler, men pipa er et sentralt element i samtlige.

A/S Standard Skipsbyggeri overtar og sagbruket forsvinner ut av historien

I 1918 ble sagbruket solgt til A/S Standard Skibsbyggeri, før det ble revet i 1919 med formål om å bygge skip. Driverne av dette foretaket var blant annet skipsmegler H.B Blehr og Cornelius Hanssen. Standard Skibsbyggeri la ned mye ressurser i å bygge opp infrastruktur, men kom aldri i gang før de gikk under. Blant annet ble de godt synlige betongelementene i ballastparken etablert i løpet av denne perioden.

Etter dette stod området brakk i lang tid ettersom det var vedvarende dårlige tider gjennom mellomkrigstiden og andre verdenskrig.

Nedenfor er aksjebrev nummer 749, datert 7.mai 1921, som viser at nevnte skipsmegler Blehr ervervet en aksje i selskapet for 1.000 kroner. Kopien av aksjebrevet eies i dag av Øyvind Stene. 

I 1928 bestemmes det at stedet offisielt skal hete Glombo

Ettersom sagbrukene var borte ble det besluttet å arrangere en navnekonkurranse for hva stedet skulle hete. Det begynner nå å bli en stund siden Røds Bruk var i drift, og navnet fortrenges i stadig større grad i dagligtalen. Avgjørelsen om Glombo som det offisielle navn på stedet ble vedtatt samme år, i følge Svein Skahjem. 

Øyvind opplyser at navnet Glombo var et konstruert navn sammensatt av "bostedet ved Glomma".  Det var tidligere Kråkerøy kommunes ordfører Gregers Schübeler (H) som stod for vinnerforslaget. 

FMV overtar området i 1953

Videre kan Øyvind berette at Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) tok over området rundt 1953. De gjorde det om til maskin- og dreieverksted, samt prøvestasjon for gassanlegget. FMV gjorde en stor jobb med å rehabiliterte plassen og hadde nærmere 100 mann i arbeide her gjennom en årrekke.

For mange er FMV synonymt med den største arbeidsplassen i Fredrikstad gjennom mange år. I perioden fra 1899 og frem til nedleggelsen i 1988 bygde selskapet over 400 skip. Således spilte maskin- og dreieverkstedet på Glombo en viktig rolle i det store bildet.

Stene Stål kjøper tomten i 1989

Til tross for tøffe tider, både i Norge og verden forøvrig, kjøper Stene Stål tomten i 1989. De første par årene bruker de stedet til lagring av jernbjelker, før man begynte å investere mer i området fra 1991.

Et av de store prosjektene som ble igangsatt var å bygge kaia slik at lasteskip kunne anlegge. Dette ga naturlig nok store logistikkmessige fordeler for bedriften, ettersom volumet av skrapjern til gjenvinning kunne økes betraktelig. 

Dette var et stort og krevende arbeid kan Øyvind berette, og mange kreative løsninger måtte til underveis. Et eksempel er de to store ståltankene (bildet under) som ble koblet sammen og omgjort til en flyterigg med heisekran for å sette betongpilarene på plass.

Et evig kretsløp

Stene Stål Gjenvinning er en hjørnesteinsbedrift i Fredrikstad. Nøysom drift og kloke valg har gjort selskapet til en betydelig aktør innen gjenvinning av stål og skrapmetall. Kaia la forholdene til rette for vekst. Skipene kom flere ganger i måneden og volumet som ble håndtert økte til rundt 35.000 tonn i året. Dette var ikke bare positivt for Stene Stål Gjenvinning, men også en rekke andre bedrifter i nærområdet.

- Mange tenker nok ikke over hvordan ting er satt i system, men råstoffene går fra et sted til neste, forteller Øyvind. Stålet kan gjenbrukes uendelig uten at det går utover kvaliteten, og reduserer følgelig CO2-utslippet med opptil 60%. Eksempelvis inneholder alle Jøtuls norskproduserte vedovner kun jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning,

Til Kronos Titan leveres det aller reneste jernskrapet som brukes til å fremstille titan pigmenter, stoffet som skaper hvitfargen. I denne prosessen sitter man igjen med blant annet jernsulfat. Dette er i utgangspunktet  et avfallstoff som tidligere gikk ut i Glomma. Nå foredles dette av Kemira som i sin tur selger stoffet videre til Frevar til rensing av vann og kloakk. Når denne prosessen er gjort så sitter de igjen med nok et stoff, en råvare som brukes til gjødsling av jordene. Med andre ord et evig kretsløp. 

I historisk sammenheng ser vi også hvordan tomteområdet har utviklet seg i takt med hvem som har hatt tilhold på området. Fra et opprinnelig rekreasjonsområde som ble til en ballastplass før sagbruks- og industrivirksomheten tok over. Nå skrives det snart et nytt kapittel i denne historien, hvor hvilepulsen står i sentrum slik det en gang var. 

Nytt liv ved Innseilingen i Fredrikstad

Områdene langs elva har med årene blitt svært populære boligområder. Mange bedrifter har valgt å flytte til industriområder og blitt erstattet av boliger. Dette var noe Øyvind så ville bli et tilfelle for Stene Stål Gjenvinning også. Den gradvise utviklingen av det gamle FMV-området har vært svært vellykket, og boligene rykket stadig nærmere. Samtidig med dette var de fleste av bedriftens nære samarbeidspartnere allerede samlokalisert på Øra. Valget ble tatt, en tomt ble kjøpt og i 2018 gikk flyttelasset.

Den 46 mål store tomten som i dag står brakk vil på sikt fylles med lekre boliger. Med vestvendt, idyllisk beliggenhet langs elva og ballastparken som nærmeste nabo er både nysgjerrighet og interesse stor blant mange. Prosessen med regulering går sin gang og målet er salgsstart i andre halvdel av 2023.

Er du også interessert, registrer deg her for å bli fortløpende oppdatert.