Bytter plenklipping med opplevelser

To nabofamilier på Huth Platå snakket om framtiden. En gang, når barna var voksne og livet litt roligere, skulle de finne et sted å bo sammen. Gjerne med takhage, god utsikt og kort vei til byen.

Så dukket Tårnene opp.

– Plutselig var det ikke bare en idé lenger, ler Rune.

Den ene familien kjøpte først, og fortalte til Rune og Karin at det stod en leilighet igjen til Rune og Karin i Tårn 3. Her måtte de tenke fort.

– Det var en torsdag. Jeg dro rett til meglerkontoret fredag og reserverte den siste leiligheten i Tårn 3. Så fikk Karin helgen på seg til å venne seg til tanken.

– Jeg trengte faktisk hele helgen, smiler Karin. – Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg noen år til i huset.

Da muligheten bød seg til å sikre seg en leilighet i Tårnene, kjente Rune og Karin at tiden var inne. De bytter ikke bare bolig – de velger en ny livsstil, med mindre vedlikehold, mer frihet og kort vei til alt byen har å by på.

Et nytt liv med gamle venner

Historien deres begynte for 23 år siden, da begge familiene flyttet inn på Huth Platå.

De kjente ikke hverandre da, men ble fort venner.

Siden kom barna. Fotballkamper, håndballtreninger, sommerferier, høstferier og skiturer. Pappaene ble fotballtrenere, familiene ble bestevenner og hverdagen flettet seg sammen.

– Vi har rett og slett grodd sammen, sier Rune.

Derfor føles det ekstra fint at de nå også blir naboer i Tårnene.

– Vi er utrolig heldige som får med oss naboene videre, vi kan fortsette å ha like tett kontakt som tidligere, smiler han. 

Fra plen til puls

Beslutningen om å flytte handlet ikke om å rømme fra eneboligen. Tvert imot.

– Vi har trivdes veldig godt. Men plutselig går det opp for deg at barna faktisk flytter ut, forteller Karin.

Fem soverom, stor hage og mye vedlikehold passer dårlig når hverdagen ser annerledes ut enn før.

– Skal vi sitte alene i et stort hus? Det føltes mer riktig at en ny familie kunne få glede av plassen, og vi kunne flytte til noe som var mer tilrettelagt for vår nye livsfase.

Likevel var det én ting som var helt avgjørende.

– Vi måtte ha tre soverom. Ungene skal fortsatt ha et sted å komme hjem til!

Et lite kinderegg

Det var flere ting som gjorde at akkurat Tårnene skilte seg ut.

– Vi falt for bygget med én gang. Murstein, arkitektur og beliggenhet er helt fantastisk.

Og så er det alt det andre.

Både undertegnede journalist og Rune og Karin er helt enige om at det egentlig er et lite kinderegg; leilighet med god plass, midt i sentrum og med terrasse og hage.

Mer byliv – mindre bil

Det de gleder seg aller mest til, er kanskje å kunne bruke byen på en helt annen måte.

– Vi bruker egentlig byen altfor lite i dag, sier de begge samstemte.

Nå ser de for seg rolige morgener med en kaffekopp på terrassen mens byen sakte våkner til liv. Derfra er veien kort til ferske rundstykker fra bakeren, en spontan middag ute, en tur til frisøren, festivaler, fotballkamper eller en tur med byferga til Gamlebyen eller Gressvik.

Rune og Karin smiler når de beskriver kampdagene.

– Når FFK spiller og folk kommer over gangbroa med flagg og skjerf… da kan vi bare sykle bort på stadion og sykle hjem igjen etterpå. Vi blir en del av bypulsen på en helt annen måte enn tidligere.

En ny bydel med puls

Begge har fulgt utviklingen på Værste tett.

– Jeg er oppvokst på Kråkerøy, så jeg husker veldig godt hvordan området var før, forteller Rune.

-Utviklingen er helt fantastisk. For noen år siden var vi på Gyllene Tider konsert på en grusplass, og nå har en moderne, ny, pen og tilrettelagt bydel vokst fram Det er imponerende å se hva som har skjedd.

 At Runes foreldre allerede bor på Værstetorvet, gjorde også valget enklere.

– Vi har sett hvor godt de trives. Da de flyttet dit, begynte nok modningsprosessen vår litt tidligere enn vi selv var klar over. Én liten detalj gleder de seg ekstra til når vinteren kommer.

– Da det første snøfallet kom etter at foreldrene mine flyttet til leilighet, ringte de bare og lo: «Nå snør det ute!»

Ingen av dem savnet snøskuffa.

Hvor skal skiboksen og kajakken bo?

Noen tanker om hvordan det blir å bytte ut enebolig med mye lagringsplass til en leilighet har de gjort seg.

– Vi kommer til å savne plassen.

Båtutstyr, skibokser og alt som naturlig samler seg i en enebolig, må plutselig få nye løsninger.

– Vi må finne ut hvor alt skal være. Det blir nok en liten omstilling.

Og så er det utsikten.

– Vi kommer til å savne utsikten. Fra verandaen er kan de se helt ut til Søsterøyene. Likevel er det et paradoks at de på de gode dagene som regel er ute i båt og nyter utsikten mot vannet der i stedet.

Så overgangen blir nok ikke så stor. Vi har fortsatt vannutsikt fra den nye leiligheten, og veien til båten blir enda kortere enn før.

Hva med katten?

Én ting er de imidlertid litt spent på hvordan skal løse seg i den nye leiligheten: den delte omsorgen for naboens katt.

Gjennom årene har katten gjort det helt klart at den har to hjem. Når naboene er bortreist, er det Rune og Karin som sørger for matservering og omsorg.

Nå gjenstår det bare å se om den firbeinte naboen finner veien ned trappa fra vennenes leilighet til deres.

– Vi har faktisk vært inne på tanken om både katteheis og en vertikal katteluke, ler Rune.

Om katten er like begeistret for flytteplanene som eierne, gjenstår å se.

Deres råd: Ikke vent for lenge

På spørsmål om hvilket råd de vil gi andre i samme situasjon, kommer svaret etter en liten tenkepause:

– Ikke vent for lenge.

For dem handler flyttingen om mer enn å bytte bolig.

– Vi vil flytte mens vi fortsatt har energi til å nyte alt byen har å by på. I tillegg er det lettere å flytte når man har overskudd, enn når huset begynner å bli en belastning.

Og kanskje er det nettopp det som oppsummerer valget best.

 – Vi gir egentlig ikke opp noe. Vi bytter bare ut vedlikehold med opplevelser. Nå får vi mer tid til det vi har lyst til å gjøre, og mindre tid til alt som må gjøres. Det gleder vi oss veldig til, avslutter de med et bredt smil om munnen.

Tekst og foto: Sterk Kommunikasjon